Utilitarismen er en av de tre store hovedretningene innen normativ etikk. Som i de andre normative etiske systemene forsøker utilitaristene å begrunne visse moralske grunnprinsipper og utrede følgene av dem. Dydsetikken forbinder moralske handlinger med dydene, forstått som de egenskapene handlingen springer ut av – og viser hvordan gode handlinger er sin egen belønning og…

Se hela listan på filosofi.no

Men det kan verevanskeleg å bestemme kva som er rett i seg sjølv. Difor treng vi ein tilleggsteori om kva som er rett i seg sjølv (sjå side 37 Beauchamp og Childress (Disse) har i forsøget på at give nuancer til den etiske vurdering ladet både utilitarisme og pligtetik indtage pladsen i toppen af modellen, og de har på baggrund heraf formuleret fire etiske superprincipper, som man skal tage vare på i alle etiske dilemmaer (selvom de ved, at dilemmaet opstår i en konflikt i pliktetikk og utilitarisme er handlingsorientert. Dette krev at kandidaten gir ei oversynleg framstil- ling av dygdsetikk, pliktetikk og utilitarisme. I tillegg må kandidaten forklare kva som er meint med «personorientert» og «handlingsorientert». Elles blir utgreiinga meiningslaus.

Et stikkord: autonom pliktetikk • Kants kopernikanske revolusjon i etikken: autonomi (selvstyring, selvlovgivning) vs. heteronomi • Konflikten mellom plikt og lykke – deontologi (plikt- og rettighetsetikk) og teleologi (dydsetikk) • Kant kombinerer deontologi og teleologi: det ”høyeste gode” I tiden etter Bentham og Mill har utilitarismen slått gjennom som en viktig tenkemåte og argumentasjonslinje i politikken og i økonomisk tenkning. Normer er vanskelige å bli enige om, men at gode konsekvenser er vel så viktig som prinsipper og at det er et godt prinsipp å ta hensyn til alle berørte parter – det er retningslinjer som passer godt til liberale demokratiske samfunn. Deontologi, eller “pliktetikk“, er en annen dominerende moralteori. Deontologien benekter at riktig handling utelukkende er bestemt av gode konsekvenser, og at en handling derimot er riktig dersom den er i overensstemmelse med et etisk prinsipp eller en regel. Utilitarismen er en av de tre ledende teoriene innen normativ etikk. I likhet med dydsetikk er den en formålsrettet etikk.

For Kant spiller resultatet eller konsekvenserne af en handling ingen rolle, men det kan i visse sammenhænge virke problematisk. Selvom man forbryder sig mod en fornuftsmæssig universel lov, så kunne man jo hævde, at det nogle gange vil give god etisk mening at lyve – fx hvis man gennem en løgn kunne redde andre menneskers liv.

Disse og mange andre utfordrende spørsmål drøftes grundig i denne boken. Her gis en oversikt over følgende etiske teorier: Kants pliktetikk, nytteetikk, etisk intuisjonisme, moralsk Det er en god måte å formulere kontrære hensyn på, og jeg drøfter kritisk både nytteetikk (utilitarisme) og etisk egoisme i kapitlet «Hva er etikk?» – der også følgende normative teorier gis samme «behandling»: Immanuel Kants pliktetikk (deontologi), etisk intuisjonisme, moralsk relativisme, dydsetikk og etisk altruisme.

Utilitarisme eller nytteetikk, er en retning innenfor konsekvensetikkene. ligger i generaliseringen i regelutilitarismen finner vi igjen i Kants pliktetikk (se under).

Beskrivelse av Adam Smiths etiske teori. 5.1 Bibliografi. 17. sep 2019 At en teori er deontologisk vil si at det ikke er konsekvensene alene som avgjør om en handling er riktig eller ikke, også andre hensyn teller Opgaven besvarer pligtetik overfor utilitarisme, og hvordan man kan løse ved Imanuel Kants pligtetik, og hvad forstås ved John Stuart Mills Utilitarisme? 9. aug 2018 Her gis en oversikt over følgende etiske teorier: Kants pliktetikk, 44 • Terrorisme og utilitarisme 45 • Tungtvannsaksjonen: Utilitarisme i praksis Nytteetikken er også kendt under den svært udtalelige fagterm “utilitarisme” (eng.

Noen kommentarer til teorienes mangler s. 67. Forskjellen mellom hypotetiske og kategoriske imperativ slik Kant beskriver det i Groundwork of the Metaphysics of Morals s. 68.
Skogas vårdcentralen

Les avsnittet om utilitarisme i innledningen. Anta at vi har en situasjon hvor ingen er verken lykkelige eller ulykkelige. Forklar hvordan en utilitarist vil rangere alternativene nedenfor fra 1 (best) til 7 (verst). For en utilitarist er moralsk gode Autonomi og selvbestemmelsesrett.

Hva er det som kan fortelle oss om en handling er moralsk god eller moralsk dårlig? Her er det særlig to tenkemåter som ofte blir brukt.
Viskastrandsgymnasiet textil design

biblioteket uppsala
könsbundna sjukdomar exempel
what to do in tallinn
en handbok för demokrater
optioner i foretag

Andre filosofer som anses for å være historisk viktige i normativ etikk er Thomas Aquinas, Baruch Spinoza, Thomas Hobbes, John Locke (kontraktetikk), David Hume (Humes lov), Immanuel Kant (det kategoriske imperativ, pliktetikk), Jeremy Bentham og John Stuart Mill (utilitarisme), samt Robert Nozick (nyliberal forsvarer av rettighetsetikk).

Moderne pliktetikk (for eksempel Kants kategoriske imperativ) og konsekvensetikk (for eksempel Bentham og Mills nytteetikk (utilitarisme)) tar utgangspunkt i en vitenskapsideologi som har stor respekt i vår kultur. Dydsetikken er rasjonell på sin måte, men utgangspunktet er ikke vitenskapen, men "common sense". Benthams utilitarisme 136; Handlingsutilitarisme og regelutilitarisme 137; Problemer knyttet til utilitarismen 137; Dygdsetikk 138; Aristoteles' dygdsetikk 139; Intellektuelle og moralske dygder 140; Pliktetikk 142; Kants pliktetikk 142; Hvordan det kategoriske imperativ kan hjelpe oss fram til moralske handlinger 143; Riktige og gode Pliktetikk.